Mål for livet

Nå er det hele 5 uker og 3 dager til termin. Adrian og jeg er utrolig nysgjerrige på om det blir en jente eller gutt. For det meste har jeg tenkt at det kommer nok en jente til, men i den siste tiden har det begynt å smyge seg inn tanker om at det kanskje er en gutt.

Desember er en måned som vekker mange tanker. Det er siste mnd av året og ofte reflekterer man tilbake på tiden som har sust forbi atter en gang. For tiden studerer jeg master: Childhood studies, på NTNU. Derfor er desember også en veldig hektisk tid da 4 eksamener skal utføres. Foreløpig er to overstått, men det er ikke tid enda for å puste lettet ut.

Når jeg ser tilbake gjennom de siste 11 mnd tenker jeg på hvor heldig jeg er som får bo trygt og gunstig økonomiskt med min crazye ektemann og en solstråle av en datter. Året som har vært, har gitt meg muligheten til å bli Adjunkt, som betyr at jeg er ferdig utdannet lærer. Det var strevsomt å ta året med pedagogikk, men såå verdt det da vitnemålet var på plass. Pga av utdannelsen kan jeg puste lettet ut å vite at jeg kan støtte min bedre halvdel økonomisk, oppnådd personlig trygghet med et hint av økt selvtillit samt gleden av at jeg føler jeg kan være en bedre mor med de tilegnende kunnskapene.

Året har også bydd på enorm personlig vekst. I vårest opplevde jeg noen personlige utfordringer som jeg gjerne ville legge over på Adrian, men skjønte at eneste måten å løse de på var å gå inn i meg selv.. Problemet var at jeg ikke klarte å reflektere til å finne noen løsning, jeg kunne kun se ytre faktorer som skylden. Etter å ha snakket mye med Gud om problematikken, kom jeg til punktet hvor jeg sa at nå var jeg klar for å forstå og se hva jeg trengte å endre... And lo and behold, Gud var ikke sen til å gi veiledning. Opplevelsen var fenomenal! Gud er en fantastisk læremester og er det noe jeg har erfart mye, så er det at han bryr seg om livet mitt og ditt og alle andres.

De mål jeg har satt meg for både langtidsmessig og kortidsmessig sikt, preger hverdagen enormt. Det er lett å falle i gruven at man blir blind for små gleder i den okkuperte dagen. Der er Leah et veldig godt eksempel som hjelper mor å nyte de korte nydelige øyeblikkene samnt å stoppe opp for å observere. Det å jobbe mot et mål er utrolig givende og øyeblikket det er oppnådd gir ubeskrivelig mestringsfølelse og tilfredstillelse i tillegg til at man har lært masse langs veien. Hvis man slutter å tilegne seg kunnskap, så slutter man å eksistere!

Nå som 2016 er rett rundt hjørnet er det nye mål som står for tur. Nr 1 er å overleve fødsel i januar, så fullføre 4 fag i masteren,. Viktigst av alt så er målet om å gi Adrian, Leah og lille trille et gledelig år fylt med morsomheter, smil, rampestreker og alt som en kone og mor kan gi