Å være gravid er ingen lett sak for meg. Det krever sinnsykt med tålmodighet da jeg savner å ha kroppen for meg selv og ikke måtte dele den. Denne uken har jeg i tillegg vært syk som har medført til at jeg kreperte på senga og måtte ha Adrian til å trøste meg mens jeg hulka ut tårene og syntes fryktelig synd på meg selv.... Det er bare det at slike øyeblikk varer ikke for evig. Selv om jeg fortsatt hoster, er slapp og øya svir så har tankene flyttet seg til at jeg faktisk med Adrian driver å skaper et barn. Som medisin tittet vi igjennom masse nyfødte bilder av Leah og vi begge sa mye awww.. så nydelig. Om ca 9 uker skal vi få bli kjent med et helt nytt menneske av eget kjøtt og blod. Hallo, det er bare helt ubeskrivelig spennende! 9 uker skal jeg klare å overleve... Bare ni uker. Jeg vedder på at i morgen så kan de 9 ukene føles ut som resten av evigheten lenge. Men, når sånne følelser kommer husker jeg på at det gjelder å ta en dag av gangen. I skal overvinne dere mr. bekkenløsning og fru. influensa!
No comments:
Post a Comment