Mirakler skjer

29 januar fikk vi et nytt tilskudd til familien - vår Theo. Men jeg skal ikke si så mue om han i denne omgang, men heller litt om tiden etter fødsel. Jeg hadde mitt andre keisersnitt, men denne gangen var det mer planlagt, da fødsel ikke begynte av seg selv og heller ikke med litt hjelp. Jeg gruet meg til spinalbedøvelse. Ga seg fordi jeg var sikker på at det ville være grusomt vondt slik som sist. Jeg hadde delvis rett. De akutte luftsmertene er til å dø av, men de ga seg heldigvis etter to dager. Det var da jeg også trappet ned på smertelindring og oppdaget at selv såret ikke gjore på langt nær så vondt som førstefødte. Jeg var så overrasket og kunne ikke tro at det kunne være så stor forskjell fra katastrofesnitt og planlagt kesiersnitt. Allikevel er tiden etter enhver operasjon krevende. Da jeg kom hjem holdt jeg sengen mye den første uken. Deretter prøvde jeg å gjøre litt mer og litt mer. 5 uker etter fødsel hadde familien hvert igjennom omgangsyken i to runder, urinveisinfeksjon, øyebetennelse, brystbetennelse ganger 2, tette melkeganger ganger 4, trøske, intense nerveplager, beskjed fra legen om kronisk sykdom og diverse triste nyheter fra eksernfamilien. Det er rart at når ting først skal bli tungt så blir det utrolig tungt. Kort sagt så sa kroppen og psyken stopp. Jeg vendte meg til mannen min å sa " nå trenger jeg et mirakel". Jeg spurte min svoger Joakim og mannen min om en prestedømsvelsignelse. En slik velsignelse innebærer at Adrian og Joakim legger sine hender på mitt hode og gir meg en velsignelse i Kristus sitt navn. Det betyr at de utfører noe på vegne av Gud, slik som Kristus gjorda da han helbredet mange i sin levetid. På tidspunktet jeg fikk velsignelsen hadde jeg påbegynt brystbetennelse nr 2, var helt utslitt fysisk til tårer og jeg holdt ikke ut nerveplagene i huden på magen lenger. Etter velsignelsen var utført og mange fine ting ble sagt gikk følte jeg meg emosjonelt bedre. Et par timer senere gikk jeg til sengs. Neste morgen innså jeg at noe var annerledes. For det første var brystbetennelsen borte! Og noe føltes annerledes i magen. Jeg tok på klær å innså at det gjorde ikke så fryktelig vondt i huden over såret, der nervene torturerte. Theo kunne være borti med føttene uten at jeg hurtig fjernet de, Leah sine tilfeldige "hoppe borti" ble ikke repondert med et stort gjesp av smerte og jeg kunne ikke annet enn å erkjenne at Gud hadde sett meg og lettet mine smerte. Et Mirakel hadde funnet sted. Fordi tro meg, de nevesmertene er ikke noe som gir seg over natten!